KB-Blogg #12 - Sesongen 2023 er over, en 57 år lang karriere tok slutt og "hvor skal vi reis?"

Dommeren blåser av kampen, på resultattavla står det 4-3 til Vardeneset over Sunde IL i den ærverdige POL-turneringen. Sesongen 2023 er offisielt over og A-lagspillerne er klare for rehab etter en lang sesong og bottur første helga i desember. Spenn fast, så ser me!

Sesongavslutning & Bankett

De siste fem kampene av sesongen var ingenting å skrive hjem om. 6/15 poeng, som til slutt ga MSA 24 poeng og en 9. plass i 5. div. «Gudda, e samle bare på 9ere og 10ere», sier mannen som står igjen med en 9. plass på tabellen og 10 gule kort sesongen 2023. En noe skuffende sesong for stjernespillere som året i forveien spilte i 4. divisjon.

Avslutningen på sesongen betydde også slutten på en 57 år gammel karriere i Sunde IL. Andreas «Peders» Pedersen valte for åttende banketten på rad å legge skoene på hylla; så vi sees nok igjen til sesong 58 ved oppkjøringen i 2024. I motsetning til sin jamnaldrende fotballkollega sir Bobby Charlton som døde tidligere i år, vant Peders årets spiller for sine 11 seriekamper denne sesongen. Solid. Eller som Telli ville sagt: «Sareet er jaa ... gudd, guddi gudd gudd prestasjon Pednes. He is my dad». 

En annen legende som takket av denne kvelden, var Vegard Flødegaard; snekkerbass og forsvarskjempe med 182 kamper i Sunde IL. Da Flø skulle takke av klarte han å fylle 10-litersbøtta med tårer til de som skulle vaske klubbhuset på søndagen. Vasketeamet kunne melde om at minst halvparten var krokodilletårer, antageligvis for å få en ekstra porsjon av den lunkne pinnekjøttmiddagen. Selv om Flø har lagt opp (sier han) kommer han nok til å vandre nede på Kvernabeu for å beundre det nye stadionskiltet han skrudde opp tidligere i høst. «Kiwi, Kiwi; Kiwi, Kiwi; Kiwi, Kiwi, Kiwi».

Etter siste seriekamp og denne påfølgende banketten 11. november takket Anfinn Nilsen av etter en årrekke i trenerrollen til Sunde sitt A-lag. Vigå sitt svar på Pep Guardiola sang sin siste svanesang i 2023, og fikk servert blomster, gavekort og taler ila denne ettermiddagen. Det var ikke langt ut i talen til Jøssa at Flø tok til tårene igjen, men det var fordi lagkassa ikke hadde klart å dekke for dessert.

En som derimot fikk dessert i kveldstimene var JM, som hadde gjemt unna et par biter sjokolader og annet snadder i garderoben etter kampslutt. Han lusket ned der etter at mesteparten av A-spillerne hadde forlat lokalet og reist til byen for å fortsette kvelden på et fuktig dansegulv. Trillingbrødrene Martin og Henrik tok med seg hver sin pris (mest fremgangsrik og best innsats) for å sleppe familiekrangel under årets juletrefest hos familien Halsnøy. Gratulerer til alle vinnerne, og tusentakk til Anfinn «Pep» Nilsen!

Hvor skal vi reis?

Fredag 1. desember møtte en trøtt og sedat gjeng opp på Sola Lufthavn. Bottur. 22 mann i reisefølget. En gjeng med avdankede fotballspillere og støtteapparat var klare for å feire sesongen som endte med 9. plass i 5. divisjon. De reisende hadde på forhånd tippet hvilken by vi skulle reise til. De tre som tippet lengst unna fikk et snadder kostyme som de måtte bære med stolthet.

Emil Hana Voss kledde seg ut som sin favorittspiller «Haugotelli». Om dette var planlagt spill fra botsjef Telli for at han skal ta seg bedre ut i sitt draktsett ved neste anledning er fortsatt uvisst. Det er ingen tvil om at Emil selv så ut som en stappet grovkorv – og blir å få Telli til å se ut som peak Adriano i Inter neste gang han kler på seg draktsettet sitt. Bjunes på si side var så fin i sitt øl-kostyme at han fanget blikket til samtlige piker på vei inn til gaten, og tørste menn i 60åra. Med unntak av hatten Jarand fikk var det lite som tydde på at han hadde kledd seg ut noe særlig mer #gullbukser #fjortisshades. Dette kunne Jarand gått med til hverdags.

Ankomst Gatwick – sørkysten calling

På plass i det store utland, og Hansi hadde allerede surra seg bort med sin sønn på flyplassen. Kanskje ikke så rart da både far og sønn heldte i seg ildvann sammen med resten av rad 1 til 4 på det fullbookede Norwegian-flyet.

Det tok ikke lang tid før vi skjønte av vi ikke skulle til London, men sørover til Brighton & Hove da det sto tre erkebritiske taxisjåfører med skilt «Brighton & Hove Taxi: Sunde IL». Vi tar turen ned til De Zerbi-land.

Rebusløp & Be-at-One

Godt på plass på den glade sørkyst av England, og klokken er 15.00 lokal tid. Oppmøte resepsjon, rebusløp. Det var knyttet stor spenning til hvordan de neste tre timene skulle gå, da det ble delt ut 16 oppgaver av ulik karakter. Få noe gratis i en butikk, ny frisyre, bad i sjøen, tatovere «Sunde IL» - the list goes on.

Det skal sies at vi fikk noen minneverdige øyeblikk, og vi kan ikke gå i detalj på alle. For å si det sånn, det finnes nå mennesker som går med Sunde IL tatovert på huden sin. Og det finnes mennesker i Brighton som den dag i dag ikke skjønner hva som traff de. Vinnerne av rebusløpet? Kjaddo ... med Mal, Dani og Peng på slep. Messi drog Argentina til VM-tittelen i fjor, men det kan ikke sammenliknes med det som blei levert av førstnevnte på dette rebuslaget.

Som botturer flest ender man opp på byen utpå kveldinga. Be-at-One serverte balje på balje på balje med øl og andre flasker med snaddervann. Det ble meldt om tyveri da en på laget stjal ho ene flotte damen som var der fra en annen lagkompis - vi nevner ikke navn. Kvelden tok ikke slutt før de sene natterstimer for mange, og mer trenger vi ikke si om det.

Burgess Hill, Burgess Hill

Dagen lørdag startet for mange rolig. Noen gikk seg en tur i gatene for å se seg rundt, noen ble liggende i senga og noen dro på museum for å se på gamle krukker og bilder. 12.00 var det oppmøte i resepsjonen. Taxitur sørover, fotballkamp, 7. divisjon, England. Burgess Hill Town mot Littlehampton til en knokkelkamp på nedre halvdel av tabellen.

«Eg skal ta det roligere idag». Ordene stammer fra mannen som på veien måtte stoppe taxien halvveis for å få utløp for fredagen. På plass i Burgess Hill hadde vedkommende høgest promille av samtlige. Standarden var satt, og etter hvert fulgte resten på. Tørr burger, en kilo fries og bonger ble servert av den flotte eieren av klubben (Lønni enig der), som visste hva gutter fra Norge trengte denne lørdagen. Stemningen var på topp, og sangene ble til underveis. «Burgess Hill, Burgess Hill; Burgess Hill, Burgess Hill» runget. Burgess og Hill er forøvrig de eneste ordene vår nye venn, Gary, har i sitt vokabular.

Første omgang var horribelt. Ustemt, asynkront og rævva opplegg fra tribunen. "D her e flaud, me e elendig. Me må ta oss sammen gudda" - sa spissen med to mål i år. I andreomgang tar det seg opp, det tar seg veldig opp. På bana er det en middels fotballkamp, på tribunen er det fest. Til tross for at Littlehampton tar ledelsen tidlig i 2. omgang stopper ikke sangene.

Tåken har lagt seg. Vi ser ikke mer enn 40 meter foran oss. Ut fra intet kommer the Hillians i angrep, mann i bakken, straffespark. På klokka står det 86 minutter. Spenningen kan man ta på, og for en på tribunen renner det alvorlig talt over. 1-1 - utligning. Hjemmelaget redder et poeng, og Sunde sitt A-lag har gitt Gary og hans fire tenner tidenes opplevelse fra tribuneplass - stort.

Currygryte & hjemreise

Selv om det ble 1 poeng for hjemmelaget var stemningen på topp når gjengen fikk komme seg inn i varmen igjen. Påfyll og Premier League på skjermen. Savnet etter noe å tygge på kom sigende da det hadde gått noen timer siden overload av fries. Gleden da maten var klar, ble kortvarig. Det som skulle være et nydelig måltid ble en kamp mot brekning, og det var flere som tømte tallerkenen sin i de svarte dunkene som sto i lokalet. Flere konkluderte med at det er det grimmeste de har spist på. Faktisk så grimt at sveisen Emil hadde ila fredagen bleknet i forhold. Heldigvis hadde de live-musikk fra "The 100 Moneys" som plaster på såret. Det var så bra at Telli ville bli adoptert av vokalisten. Stemninga var god, og kvelden endte med taxitur tilbake til hotellet. For noen til køys, for andre videre ut på bylivet.

Klokken 06.30 var det avreise fra hotellet søndagen. At man klarte å få med alle tilbake kan sees på som en prestasjon, men ikke større enn 9. plassen i 5. divisjon. Turen ble vellykket, og Mal fikk seg endelig nye hansker på flyplassen. De var så slitte at folk gav han penger på gata i Brighton. "God bless you, buy a pair of gloves will yah".

Alle kom seg hjem til sitt, og leverte en sterk prestasjon i POL-turneringen tirsdagen etter turen. "Det er det beste eg har sitt av et Sunde-lag" - sa Smiggen. Så da er det bare å glede seg til neste sesong!

Med det er Blekkå ferdig for i år - god jul!